Et ledende eiendomsselskap

ROM EIENDOM AS ER ET AV LANDETS LEDENDE eiendomsselskaper. Selskapet eier, utvikler og forvalter eiendommer over store deler av landet, hovedsakelig i sentrum av byer og tettsteder, og langs jernbanetraséene. Rom er aktive i alle ledd i verdikjeden, fra prosjektutvikling og bygging til drift og forvaltning. Selskapets eiendomsportefølje spenner fra fra kontor – og næringslokaler, leiligheter, skolebygg og verksteder, til stasjoner og ulike driftsrelaterte bygg.

ROM vil møte den forventede befolkningsveksten i de store byene med å bygge flere boliger og næringsbygg, og tilrettelegge for et bredere servicetilbud. Gjennom selskapets eiendomsportefølje bidrar ROM til å konsentrere byutviklingen rundt kollektivknutepunktene slik at flere kan bruke kollektivtransport og og dermed reduseres miljøbelastningen. ROM arbeider aktivt for å bedre butikk-og servicetilbudet på stasjonene og jobber kontinuerlig med å gjøre alle byggene til gode miljøbygg med effektive energiløsninger.

ROM-konsernet er heleid av NSB AS, og består av ROM Eiendom AS med tilhørende datterselskaper og Single purpose-selskaper. ROM har hovedkontor i Oslo og regionskontorer i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Skien og Trondheim.

VÅRE EIENDOMMER

VISJON

Vi skal skape bedre byrom der mennesker møtes

VERDIER

Romslig
Offensiv Miljøskapende

AMBISJON

Utvikle gode kollektivknute- punkt som bidrar til at flere reiser kollektivt

AMBISJON

Bygge boliger ved kollektivknutepunktene for å møte den forventede befolkningsveksten

FORRETNINGSIDÉ
ROM skal gjennom utvikling og forvaltning av eiendom, skape verdier for eier og samfunn. ROM skal utvikle attraktive og effektive kollektivknutepunkt slik at flere velger å reise kollektivt.

Et godt år

Salget av Schweigaards gate 23 og 23 i slutten av året bidro til et ekstraordinært godt resultat, et resultat av mange års prosjektarbeid i nært samarbeid med byggets leietakere. Interessen for å investere i et godt planlagt og designet miljøbygg viste seg å være høy også i utlandet, og bidro sammen med lave renter til en god salgspris. At vi i tillegg ble hedret med Statens Byggskikkpris for disse byggene, viser at vårt bidrag til byutviklingen blir verdsatt høyt.

HØYT AKTIVITETSNIVÅ
Virksomheten er preget av et høyt aktivitets-nivå. Vi bygger kontorbygg på Filipstad og på stasjonene i Bergen og Trondheim. Sammen med partnere solgte vi i fjor over 300 boliger i Fredrikstad, Jessheim, Grefsen og i Barcodeprosjektet i Bjørvika. Samlet sett har vi aktivitet i 100 utviklingsprosjekter i ulike faser. I Drammen begynner planene våre ved stasjonen og på Sundland å konkretisere seg. Det samme gjelder det store området vi har på Paradis i Stavanger. Schweigaards gate i Oslo er i rivende utvikling. Våre neste steg er et kontorbygg i nummer 33 samt boliger i Hollenderkvartalet.

Vi investerer årlig drøyt 120 millioner kroner i vedlikehold. 85 prosent av dette er planlagt, forebyggende vedlikehold. Det ligger utfordringer i å forvalte en eiendomsportefølje på nesten 1000 bygg, spredt over store strekninger. Om lag en tredjedel av disse representerer kulturarven vår, og er vernet eller fredet. Mange av bygningene har ikke lenger noen rolle i transportsystemet. Vi søker derfor å fylle byggene med andre aktiviteter. Et bygg i bruk er enklere å ta vare på enn et som står tomt.

Vi er opptatt av å utvikle gode miljøbygg. I alle prosjekter, både nybygg og rehabilitering, setter vi krav til gode energi- og miljøytelser. I følge Transportøkonomisk institutt gir bygging rundt knutepunktene grunnlag for et kollektivt reisemønster med stor positiv miljøeffekt.

Oppmerksomheten rundt befolkningsveksten er økende. Erkjennelsen av at god byplanlegging er avgjørende, er på plass i mange kommuner i vekst. Vi må bygge tettest rundt kollektivknutepunktene. Videre må vi løse mer av transportbehovet med kollektive løsninger. Her er ROM en viktig aktør, både i kraft av sentrumsnære eiendomsmasser, men også med våre ferdigheter i reguleringsprosesser og prosjektutvikling. Utviklingen av jernbanetilbudet, særlig i InterCity-nettet i Østlandsområdet vil bety mye for samfunnsutviklingen. Dette vil skape ny vekst for de stedene som knyttes til nettet, og som legger til rette for en god byutvikling. Her er ROM posisjonert både som samarbeidspartner og eiendomsbesitter.

YTTERLIGERE EFFEKTIVISERING
Mye av vår eiendomsmasse er knyttet til drift av jernbane. Sektoren står overfor store endringer i form av konkurranseutsetting. Dette betyr også endringer for oss, og kan bety at anlegg som har hatt én bruker trolig vil få flere. Denne prosessen vil føre til en ytterligere effektivisering av arealbruk.

Over tid har ROM utviklet seg fra primært å fokusere på å realisere verdiene i overflødig jernbaneeiendom, til å bli en aktiv byutviklingsaktør. Vi vil fortsette å bygge disse ferdighetene videre, i nært samspill med politikere, administrasjon og innbyggere i byer og steder i vekst.

Statens Byggeskikkpris 2014

ROM Eiendom og Lund+Slaatto Arkitekter vant i 2014 Statens Byggeskikkpris for Schweigaards gate 21/23. Prisen gis til bygninger som gjennom utførelse, materialbruk, og samspill med sted og miljø bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken. Kandidater til prisen skal ha god arkitektonisk utforming og må oppfylle sentrale krav innenfor miljø og universell utforming. Til sammen 56 offentlige og private bygg var nominert. Juryen begrunnet sitt valg med at «Arkitekt og byggherre har utvist solid fagkunnskap og evne til disiplinert planlegging og gjennomføring fra overordnet ide til minste detalj. Bygningene utmerker seg med miljøriktige løsninger».

Foto: Marte Garmann

Knutepunkt til begjær

ROM eier, forvalter og utvikler eiendommer på og rundt knutepunkter. Vårt ansvar og ambisjon  er å bidra til en positiv by- og stedsutvikling med attraktive knutepunkter som får flere til å reise kollektivt.

En av utfordringene samfunnet vårt står over- for er gjentatt så mange ganger at det nesten blir et mantra: Vi blir flere, de fleste av oss vil bo i by og byene må bygges smartere – av plass- og klimahensyn. Skal vi greie å løse denne utfordringen på en attraktiv og bærekraftig måte, er det to stikkord som gjelder: fortetting og knutepunktsutvikling.

SEKS MILLIONER I 2031
Norske byer vokser raskt, faktisk raskere enn de fleste andre byer i Europa. Innen 2040 vil Oslo- regionen trolig ha 450 000 flere innbyggere enn i dag, ifølge framskrivningene til Statistisk sen- tralbyrå. De andre storbyene her til lands, som Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø, er også i kraftig vekst. Så kraftig at vi allerede i 2031 mest sannsynlig passerer seks millioners-grensen i antall innbyggere i Norge. Dermed må det tenkes smart for å gi plass til alle disse menneskene som ønsker å bo, arbeide og leve på begrenset bynært areal.

Fortetting innebærer å frigjøre sentrale arealer som tradisjonelt er blitt brukt til nærings- eller industrivirksomhet og omregulere disse til boligformål eller kontorbygg. På den måten blir det etablert nye boliger og arbeidsplasseri sentrum. Et viktig mål med fortettingen er å redusere bilavhengigheten og mengden trafikk gjennom byene – noe som i neste omgang gir lavere klimagassutslipp. Fortetting kan dermed være et viktig bidrag i å nå klimamålene.

FORTETTING ER KLIMAVENNLIG
Et konkret eksempel er stor-Barcelona i Spania og amerikanske Atlanta. Begge byene har rundt fem millioner innbyggere, men i tettbygde Barcelona forflytter innbyggerne seg til fots på sykkel eller kollektivt. De gjennomsnittlige klimagassutslippene per innbygger i Barcelona er en tiendedel av det som slippes ut i bilbaserte Atlanta: 0,7 mot 7,5 tonn i året.

Foruten reduserte klimagassutslipp, gir fortetting et bedre lokalt miljø, triveligere byer og mindre behov for investeringer i kostbar vei-infrastruktur.

En viktig forutsetning for vellykket fortetting er imidlertid at den skjer sentralt – og med tilgjengelighet i fokus. Byer og byområder må organiseres ut fra tanken om en «kortreist hverdag», altså at folk får tak i det de trenger der de er. Fortetting må med andre ord skje konsentrert og i kollektivknutepunkter, der flere kollektivtilbud møtes og kobles sammen. På den måten kan man også skape flere «sentrum i periferien», gjennom fortetting langs kollektivtransportens linjer. Dermed kan man bo et stykke unna sentrum, men likevel oppleve at avstanden inn til sentrum er kort fordi kollektivtransporten raskt bringer folk mellom bosted og arbeidssted.